Birdy birdy nam nam

Jeg er glad i fugler, er arvelig belastet. Vi har aldri hatt fugl i bur, og kommer ikke til å ha det heller. Det er fuglene på marken som er fascinerende. Særlig de stakkars krekene som ikke finner helt frem etter første snøfall, som kvitrer lystig og som takknemlig spretter rundt når de skjønner at DKM drammen er i gang med neksalget. De småfuglene som Jesus gir oss et bilde til ettertanke om, er de bekymret?

For et par år siden installerte min fugleglade pappa et fuglebrett i hagen. Vi har alltid hatt fuglemat tilgjengelig vinterstid, men dette brettet var annerledes. Han lagde det på toppen av en hul stamme, så de hadde ly for vinden. Da frosten og snøen kom så installerte han varmelampe, så maten ikke skulle fryse. Da de store fuglene tok all maten til småfuglene installerte han sprinkler. Fugler har alltid hatt det godt hos oss.

Jeg lurer på om det er empatien som gjør at jeg liker fugler? Er det fordi de er små og sjelden kan forsvare seg selv? Mulig det har en sammenheng med Dino (hund) og Lurven (katt) sin evige jakt på fugleunger som nylig var klekket. Kanskje var lille pip-pip i munnen på et av udyrene kraftig kost.

Her om dagen brakte en fugl ømhet fram hos mange forbipasserende her på torget. De mest hatede fugler i denne by fikk plutselig litt omtanke. På hjørnet her ute lå en due. Den hadde lagt seg helt inntil veggen, den kurret og blåste seg opp. Alt så normalt ut helt til du så på nebbet. Den var syk, den blødde. Vi ringte kommunen, politiet ble kontaktet av andre. Det var rart å se haste-stresse-mennesker med dress og briller som stopper, forandrer ansiktsuttrykk og bøyer seg ned. Strenge gamle damer med sure miner vil ikke gå før noen har tatt hånd om den. Det var litt rart å se tøffe gutta med hårbånd og brunkrem stå å lure på hva de skulle gjøre. Vi snakket om det her etterpå at det var rett og slett godt å se at folk bryr seg.

Det passer fint sammen med den høytiden vi går inn i, og er det kanskje derfor at disse pip-piper ble med meg hjem fra Ikea?