Hunger og slikt

Det er veldig dumt å handle når man er sulten, det blir ofte dyrt. Jeg gjør det hver dag. Rumlende trasker jeg bort til Kiwi og scanner den velkjente butikken. Med skrikende mage og newlywed-E's gode tips fremme i hukommelsen fikk julesylte, sennep og sur agurk plass i min handlekurv. Som Vingle-Petter sto jeg og skulle velge sennep. Dijon? Høres fantastisk ut. Sterk? Svak? Alt for mange valgmuligheter. Hvorfor føler man seg som 50 år og soontobe-pensjonist bare fordi man handler julesylte?

Av en eller annen grunn kan jeg ikke la være å nynne "Vi er på en grønn planet.. tam tam, tam tam.. " når jeg tusler rundt der, og i dag fikk jeg virkelig inspirasjon. Kiwi-mannen gikk rundt med Kiwiaden-genser. Jeg klarte ikke dy meg: "Jasså - såeh - du var på kiwiaden?". Jeg så for meg en hyggelig prat om VBS, arrangement og Kiwi-sangen. Men neidaså: "Jadetvarlengesiden. Vilduhakvittering?". Kjipe mannen. Kjipe, kjipe mannen. Heldigvis reddes ofte slike dager med å snakke samisk i lunsjen. (Veldig gøy)

For å komme litt mer i julestemning med litt mer julevennlige mennesker, så er tipset å følge med på denne bloggen i adventstiden. Problemet er det samme som starten av dette innlegget: veldig dårlig kombinasjon med å være sulten.


Og er ikke dette den nydeligste julegaveinnpakningen ever?