Overwhelmed

Det er så mange som snakker om ting som er 'overwhelming'. Spesielt på amerikansk TV (les: Oprah). Krav, forventninger, prestasjonspress, tidsklemma og andre negative faktorer gjør at man blir 'overwhelmed'. (Har vi noe godt norsk ord for det? Overveldet?) Man trenger å trekke pusten og tenke seg om. (og nyte synet av Norefjells natur, og det under at jeg har faktisk tatt det bildet):



Men tanken min i dag var at hvor ofte trekker vi pusten dypt etter å ha blitt 'overwhelmed' av noe positivt? Takknemlighet for eksempel eller andres omtenksomhet eller rett og slett fordi man føler seg velsignet?

Jeg kjente det sånn i dag da jeg satt med en kaffe og leste dagens nyheter på jobb, så stakk en skjønn venn hodet inn og sa: "Jeg vil bare ønske deg en så god dag som overhodet mulig!" Et smil og litt småprat og hun forsvant til bussen. Og jeg tenkte at jeg vil sitte her og måtte kjede meg litt innimellom bare for å oppleve ting som det. Det er det aller beste ved jobben min.

Jeg er velsignet med mange slike takknemlighetspumper.