twit twit

Follow me on twitter!
Follow me on tumblr!
Follow me on facebook!
Follow me on flickr!

Twitter er en litt avansert versjon av statusoppdatering på face.
Hvorfor skulle jeg som aldri oppdaterer statusen bry meg?
Fordi millioner tydligvis gjør det.
Fordi Ashton har over en million twitterfans.
Fordi twitter er det nyeste nyeste. Blog er 2005, twitter er 2009.

Twitrer jeg? Nei.

'Ferdig med å luke hagen'
'Setter på kaffen.'
'Venter på toget. Hater NSB.'

Intresserer verden seg for livet mitt minutt for minutt? Trukke det. Vil jeg blottlegge livet mitt minutt for minutt? Trukke det. Er jeg interessert i andres detaljer. Faktisk ikke det heller. Realitykjendis? Eh not.

Face-status tar også litt overhånd. 'Har vært i byen i dag' Okei!! Kjekt å vite.
Så å samle alle med den enestående hobby å fortelle verden hva de driver med i øyeblikket er jo smart. Så kan de følge med hverandre i dette nye, enestående medium.

Ikke bare fjortissene er der og sier: 'LOL! kjøpte meg rosa fet bukse ass'
Ikke bare husmødrene som sier: 'Reinsdyrskav til middag. Stolt av meg mamma?'
Ikke bare IT-geekene som sier: 'QuickTime X med YouTube-integrasjon'
Neida, Stoltenberg kvitrer, CNN gjør det. Og jammen DKM og.
*kvitre kvitre*
Kjendisene vil ikke blottlegges i sladderpressen. Men når de styrer sitt eget medium er alt ok. De blir twitter-avhengige, og twit har blitt avisenes referanse i mange saker. 'Ny graviditet annonsert på twitter.' Når aftenposten referer twitter og beskriver det som hot og fremadstormende, da har vel allerede popularitetskurven begynt å dale..

Jeg gleder meg til å følge med dere, venner.
'Rakk ikke bussen'
'Heldigvis kom en ny etter 5 min'
'Dama vedsiden av meg er sur'
'Endelig fremme'

eller enda mer interessant:
'Jeg tar ut av oppvaskmaskinen'
'Putta en kopp der asjettene skulle være'
'Legger i såpa og lukker den nå'

Vi kommer til å rope til oss selv etterhvert. Hver gang det skjer noe i livet vårt. Shout!

Detta blir gøy. Kjør på! Skaff noen som vil stalke livet ditt.
Hm er jeg bare misunnelig fordi sannsynligvis ville ingen gidde å følge livet mitt i kvitter-form? Ehm. Nix.
Det beste med twitter er logoen. Søt pip-pip...

Kanskje må jeg spise mine ord. Kanskje jeg blir teknososial i minidagbokformat.