Jeg trengte å slakke av på tempoet litt. Ikke gjøre noen ting. Helt pianissimo.
I fjor kjøpte jeg en hengehuske som har blitt liggende på boden fordi jeg ikke er handy og aldri har prioritert å dra på Øyvinds marked for å få noen tips. Så jeg klarte å få til en deal: jeg lagde hjemmelagde burgere (Trond Moi spesial) med salat&pesto&aioli. Nam. I bytte mot at Papsen hang opp hengestolen i et tre med mange grener som er perfekte for lykter, og som det snart forhåpentligvis kommer epler på.
Etter vel fortært middag hentet jeg et pledd, krøp inni nettingen og sovnet. Perdendo. Før min skjønne venninne K forstyrret meg og ble med på en tur i åsen. Accelerando oppover stiene. Der satte vi oss ned på en krakk på et utsiktspunkt, mens skumringen skumret rundt oss og lysene i byen ble tydeligere og klarere og lysere. Vi satt der og pratet og kjente roen senke seg i kroppen. Zikk-zakk-roen. Post-trening-syndromet.
Det var en så rolig, men dog energigivende kveld at vi tar det i repeat i dag. Da capo al fine.
5 kommentarer:
Åååhh,det hørtes deilig ut,og bare kunne sovne i en hengekøye! :)
Linda, du legger ut så hælie bilder og historier, men du må åpne bloggen din igjen, foratte jeg glemmer nesten å gå innom her når den ikke dukker opp på listene hos de andre bloggerne.
Så atte. Gjør det a!
Enig med Liv, fant det ut nå.
We like your blog! :-)
Det hørtes HELT GREIT UT!
Kan jeg komme og prøvehenge? :)
nydelich. :) Enig med liv!
Er ikke noe zikk-zakk-ro her på brunstad egentlig men det er morgendugg og bølgeskvulp på regvåt og tåkelagt bryggekant. Ro og fred. :)
Skal vi satse på noen høstkvelder både åsen og under teppet? :)
Legg inn en kommentar