WWYD?

Jeg løp for å rekke bussen. Men K-buss og G-buss hadde kjørt. Alene igjen stod A-bussen.
Det regnet litt og jeg hadde ikke akkurat kledd meg for det. Spurte buss-mannen om K og G hadde dratt og joda det hadde de. Jeg tok A-bussen. Det er tross alt bare 20 meter ekstra å gå.

Men buss-mannen ga seg ikke, han callet opp G-bussmannen på radioen og ba han vente på andre siden av elven, så hele bussen hørte det og ropte bakover at den damen som skulle til Gulskogen kan få bytte buss på bussstasjonen. (oh no)

Da vi tøffet oss inn, så jeg den lange blå bilen med blinklyset på og idet jeg løp bort smilte den tålmodige bussmannen og sa noe slikt som: " Det var nære på!"
Nære på hva da? Jo at jeg måtte gå 20 meter ekstra. Men det visste jo ikke han enda. Så idet jeg tumslet meg ned på setet kjente jeg den lyserosa fargen komme sigende. Det verste er at jeg begynte å fnise av tanken på at hele bussen ventet (den var nesten full), at det kun var for en liten snev av latskap og jeg håpet inderlig at jeg ikke var den første som skulle gå av.

Men joda, det var jeg. Ingen plinget før jeg plinget. Hele veien vurderte jeg om jeg skulle sitte på med bussen rundt hele runden. Eller hoppe av på G for å late som om jeg skulle så langt.
Men jeg tok mot til meg og plinget og løp. Håper det var en buss-sjåfør i godt humør.

W (Hva) W (Ville) Y (Du) D (Gjort) ?