Her ser dere Hoppe 1 og Hoppe 2, Tøffen og NN. NN er føllet som ikke er så føllete lenger. Det er nesten vanskelig å se forskjell på avstand, men kommer man nærmere ser man...
..de lange, tynne beina og det lille hodet. Denne søndagen, på en av de siste sommerdager, fikk jeg lov til å teste mine grenser litt. Og hva er ikke bedre enn å pushe grensene sine. Jeg fikk ta med føllet ut på beite. Hodet rekker meg til skuldrene, så det er ikke så stort, men det tar igjen størrelsen på vimsing: hoppe, løpe, bråsnu og bare være litt ustabil er favorittene.
Klumsete og klønete - det er det som gjør det så nydelig. Sammen med den mykeste pelsen på hele gården og grime i miniformat. Er ikke alt i miniformat ganske søtt?
Så sto jeg der og tok bilder da og ropte: 'Føllet!... Føllet!' Men det hørte ikke på meg, for det var mest konsentrert om å spise. Da så jeg beinstillinga:
Den er unik:
2 kommentarer:
hoho :D
oleivars er snål.
er det fordi han har for kort hals? serr? han må ut med bena for å få kortere avstand til bakken. Jeg tror han er litt misdannet. ;P
Heeerlig!!! Føll er noe av det skjønneste i verden!
Legg inn en kommentar