Il Grando festivitas tês da Matas

(du kan jo prøve å oversette det om du vil)

Rett fra langdag til togtur.
Me: Henter du meg på Lysaker da?
Muffin: Jepps.
Me: Aldri vært på Lysaker men det går bra.
Muffin: Ikke jeg heller, satser på gulesider.

Klokken ble 17:41. Kald perrong og ingen Muffin. Telefonen ringer.

Muffin: Jeg er lost.
Me: Jeg spør noen her. (går bort til en taxi og tenker i mitt stille sinn: Håper det er en snill en.)

Og det er det.
Hyggelig middelaldrene dame som ikke klarer å forklare veien og det ender med at jeg sier at OK jeg tar taxi. Da sier dama: Du må gå til den forrerste taxien. Jeg sier: No way, jeg vil at du skal kjøre. Hun: Dessverre.

Jeg tusler mutt frem til den første (hvit og fet mercedes og jeg tenker: Håper det er en koselig, norsk mann. (Er det rasistisk?) - Og det er en koselig, norsk mann) Så med en følelse av storby dumper jeg inn i de store skinnsetene bak (skal man sette seg bak eller forann - hva er taxi-etikette?), så sier jeg: Fornebu takk. Etter mange svinger og kryss og tuneller og på- og avkjøringer og 151 kroner på telleren (og tanker om at han kjører omveier for å få mer betalt) kommer jeg vel frem til fakler og en kneisende glassfasade. Og folk som ikke vil slippe meg inn.

Når Muffin da finner det godt å komme, så får vi utdelt ID-kort for kvelden. VIP - i know. Velkomstmusikk, velkomstdrink, velkomstprat.

Kveldens soundtrack var musikk som denne:


Vi finner oss en plass sammen med 5 stk som kjenner hverandre og som viser seg å være underholdende (de klapper ved enhver mulig anledning og reiser seg når ingen andre gjør det). Første rett blir presentert og de neste to timene sier vi lite og spiser mye. Vil du se menyen? Har du spist gåselever før eller rå tunfisk eller artisjokkrisotto eller gambas pil pil eller foie gras purè, eller 7 retter i det hele tatt? Ikke jeg.

Så for meg var det pur L.U.K.S.U.S.

Forretten var det mest klisjefyllte og mest smakfulle ved hele kvelden.

(Det eneste veldig veldig dumme var at jeg hadde mumset to poser Dragster (sur og salt) på toget. Det bedøver smaksløkene OG gjør tunga hoven og vond. Ikke prøv det før ditt livs måltid.)
Da vi hadde spist oss gjennom 4 land og 7 retter var vi egentlig på vei ut. Men vi klarte ikke forlate speilene i gangen, og jeg klarte ikke å ta av barten vi hadde fått utdelt. Og jeg klarte ikke stoppe å le av at

jeg sa: Så du han med en bart over hvert øye?
Muffin: Jepp. Det kan du prøve og. Eller vent. Du har en bart over hvert øye.

Insulting: Maybe. Offended: No. But funny: Yes.

You have to click it, 'cause it is hilerious. And it contains the nice allkopi-guy who invited us in the first place.

tsk. Jeg trodde aldri at min gane skulle venne seg til fast-food igjen. Men det gikk fort. Nuggets til lunsj, and it was tasty!