Du trodde det var figuren det er snakk om her (den ble erklært død av ulike medier forrige uke). Du trodde det skulle være et filosofisk innlegg om 'tiden er vårt liv' eller no slikt no. Du trodde det var min overgang til mac og dermed et minne om timeglasset jeg aldri ser lenger, som windows har når den henger seg opp.
Det er snakk om tiden, ja, men kun idet man innser at de siste sandkornene er på vei gjennom midjen. Jeg har god erfaring med den desperasjonen. Å lese små tidshint og huske på ting rundt en (som pleier å være pålitelige hva tidspunkter angår) kan være stor hjelp. Har jeg klart å komme meg opp (takk og lov for snoozing) før 7:55 og gjør alt i vanlig tempo så bør clicker-i-clacksene løpe gjennom jobbdøra 8:30. På vei til jobb trengs ikke klokke.
Orientering via busser og mennesker er vel så interessant:
:: Møter jeg jernbanestudentene som kommer med toget nordsørøstvestfra før jeg er kommet ned første bakke så er jeg on-schedule.
:: Er det folk på bussholdeplassen så har ikke DEN bussen vært der enda, er den tom sliter jeg voldsomt.
:: Møter jeg bank-konkurrent-mannen på brua er jeg derimot safe, faktisk veldig tidlig ute.
:: Ser jeg halv-bussen forlate torget må jeg riste søvnen ut av kroppen, holde på hatten, tenke på hælene og kjapt erklære: RUN LIKE YOUR MAMA TOUGHT YOU.. (serr, hun lærte meg aldri å løpe, men det hørtes litt kult ut)
And so on...
Men idag slo tanken meg: er det egentlig en heder å få høre: 'Hun er så presis at vi kan stille klokken etter henne.' Som det upresise morgen-vesen jeg er håper jeg ikke noen stiller sin klokke etter min ferd på vei til jobb. Da er det mulig de går på en tids-smell.
Jeg og nsb lksm. Jeg og nsb.
5 kommentarer:
I am a new bloger. Just got on-line a couple of days a go, and I am trying to make some friends on-line. If you have the time, please visit me:
http://luminata55.blogspot.com/
hoho. Jeg som vanligvis tenker at alle andre er presise, det er bare johnsen som ikke er det. Jeg er egentlig stort sett veldig presis når jeg bare har meg selv å tenke på, men jeg er ikke presis når jeg skal på noe som langt inne ikke føles som veldig viktig. Eller så er det bare det at jeg kommer på så veldig mange ting i siste liten. Og bedre er det enn å sitte ti minutter for tidlig alle steder å komme på alt man glemte hjemme. ;P
Ha HA; jeg LER der jeg ser for meg deg på stilletthæler i skikkelig trav over brua, over gangfeltet mens du holder på hatten:) Urkomisk! Og jeg smilekoste meg gjennom hele innlegget ditt - er virkelig sånne situasjoner man kan kjenne seg igjen i;)
Mette: da er det bare å begynne å tenke på alle disse tingene ti minutter før enn det man pleier, så rekker man det man skal, OG man er tidsnok...
Ruhe og Johnsen er vel i samma gata når det gjelder å være presis...;)
DET var det jeg mente.. My point xactly...
Legg inn en kommentar