Olli og jeg har for vane å gå en tur sammen med jevne mellomrom. Det er veldig, veldig koselig. Olli er skikkelig kul, og han er en fiffig turkamerat; vinner når vi løper omkapp, balanserer på de mest utenkelige steder, er alltid like blid på tur og bestemmer selv når han ikke gidder å gå mer. For det meste går han dobbelt så langt som meg, fordi han løper frem og tilbake i ett sett.
Her er en Olli-versjon fra sommeren 2006 og en fra påsken 2009.
Hvor ble de av de gyldne lokkene?
På den sistnevnte turen kosa vi oss ekstra; kakao med krem ute i sola på en fortauscafè, latterkrampe fordi O sa Heellloueee 100 ganger med ulik grimase på slutten og fordi O sa til kelneren: "Hallå Tjukken".
Og han var litt tykkfallen.
Det var stas!
7 kommentarer:
Hehe, måtte le litt nå ass. Kjenner meg igjen fra Patrick med det å kommentere kelnere..hehe.
Så flink tante du er Linda! Digger sånne som tar med tanteungene sine og som virkeli LIKER det :) Keep it up!
Haha! Han er så søt!! Sjekk de lokkene a!
aaaw, ollibolli er vel skjønn. :D Jeg digger ham selvom han kan være temmelig egenrådig! ;) Og verdensmester i alle ting. Men det er kult, det - han kommer til å bli en tøffas når han vokser opp.
Men aaaw, sjekk lokkene! Søtebløte. :)
Kjempesnuskesøt den gutten der! Det hadde han vel ikke akkurat likt å høre, men.. Tøff er vel et bedre ord ..he he
Nå måtte jeg jo gå inn å sjekke, vettu, Linda :) Koselig innlegg av skjønningen min! Han er jo nydelig også, da.. Ikke bare tøff hele tiden. Tydelig at han koser seg med deg på tur! Tusen takk for den supre tanta du er!
Åh, hvor ble de lokkene av?? Så skjønn og tøff!
Å SÅ koselig innlegg... Og elkser den nye layouten din... ;O)
Legg inn en kommentar